Bindinger

Valg av bindinger er viktig for hvordan du får overført kraft til brettet, samt hvilken type helløfter du vil ha og eventuelt hvordan de spesialtilpassede skarejernene fungerer. Selv om det anbefales sterkt å ha skarejern, følger ikke nødvendigvis dette med når du kjøper bindinger. Derfor er skarejern en egen kategori i utstyrsguiden. På de fleste splitboard vil bindingene være litt høyere over brettets overflate, sammenlignet med et vanlig snowboard. Høyden varierer fra produsent til produsent, i tillegg til vekt, materiale og hvor solid kvaliteten er. Det skal også nevnes at man får kjøpt splitboardbindinger som er kompitable med alpintsko, men det vil det ikke bli satt fokus på her. 

 

Når det er snakk om splitboardbindinger, skiller vi ofte mellom "interface" og selve bindingen. Interface er de delene som skrus fast på brettet, og består av brakettene som bindingen festes på i både kjøre-modus og gå-modus, samt hælløftere. "Interface"-delene er som oftest spesialtilpasset til en spesiell bindingsmodell, og skal følge med i pakka når du kjøper en binding. 

 

"Highback" er den delen av bindingen som støtter baksiden av leggen. Den har som regel to innstillinger. Den ene stiller highbacken bakover for at den skal bli mer behagelig å gå med, og den andre stiller den framover for å skape bedre støtte når man kjører nedover. Du kan som oftest finjustere hvor "aggressiv" instillingen for kjøremodus skal være. 

 

De siste årene har flere produsenter spesialisert seg på splitboardbindinger, og prisene varierer fra rundt

3 000-6 000 kr. Her er de tre vanligste alternativene:

 

Karakoram:

Disse bindingene sitter lavt på brettets overflate, og består av mye metall. Bindingene er dyre sammenlignet med de andre produsentene, og de selger også egne lettvektsvarianter i karbon. Helløfterene er plassert på brettets overflate, noe som gjør at skarejernene ikke får ordentlig grep når hælløfterene er aktivert. 

 

Spark R&D:

Et billigere alternativ til Karakoram, og de har de siste årene forbedret seg kraftig, og ligger tilnærmet like lavt på brettets overflate som Karakoram. Her er det mer plast enn hos alternativet over, men fortsatt solide saker. Fordelen med disse bindingene er at helløfterene er plassert i selve bindingen, noe som gjør at skarejernene trykkes ordentlig ned når du går i bratt lende.

 

Voilé:

Denne produsenten var tidlig ute med splitboardbindinger, og har blitt utprøvd mye. Dette er også et billigere alternativ enn Karakoram, og har forbedret seg mye de senere årene. Disse bindingene har helløftere som monteres på brettets overflate, og en pinne som låser tå-enden av bindingen fast i gå-modus. Av erfaring har det vært litt trøbbel med denne pinne-løsningen, som Spark R&D har lagt fra seg. En fordel med disse bindingene, er at de har en rem på hver binding for å enkelt kunne løse ut bindingene i tilfelle man blir tatt av skred, og slipper dermed å bli dratt under av brettet.

"Interface"-systemet fra henholdsvis Voilé (venstre) og Karakoram (høyre). Her vises festebraketter for kjøremodus og gå-modus, samt hælløftere.

(Foto: evo.com)

Bindingen "Split 30" fra Karakoram.

(Foto: splitboardbindings.com)

Bindingen "Women's Surge" fra Spark R&D.

(Foto: sparkrandd.com)

Bindingen "Light Rail" fra Voilé.

(Foto: voile.com)